Stålnett som dødsfelle

Miljøvernforbundet har over lengre tid mottatt bekymringsmeldinger og dokumentasjon knyttet til stålnettet ved anlegget til Traasdahl AS på Skattøra i Tromsø og var på befaring på eiendommen 10. August 2026. Nettet er montert for å sikre fjellet ved virksomheten, men vi så tydelig at nettet i praksis også fungerer som en dødsfelle for fugler som forsøker å bruke fjellsiden som hekkeplass slik de har gjort lenge før nettet ble montert.

Nettingen er ikke er tett, og store mengder måser tar seg inn gjennom hull i nettet, setter seg fast, skader seg og dør. Privatpersoner har reddet fugler hver eneste dag i juni og juli 2026, frem til 4. august, da de fikk beskjed fra Traasdahl AS om at de ikke lenger fikk adgang til nettet for å redde fugler.

Dette er en situasjon vi ikke kan akseptere, verken av hensyn til dyrevelferden eller til det lokale naturmangfoldet. Derfor har NMF sendt et formelt brev til Tromsø kommune med klare krav om at kommunen bruker sin myndighet til å stanse den pågående skaden.

Brannvesenet bekrefter alvoret

NMF har vært i direkte kontakt med Tromsø Brann og redning, som bekrefter at dette er en alvorlig og særskilt belastende sak for dem. Brannvesenet opplyser at fjellet ved Traasdahl er den lokasjonen i hele Tromsø der de har hatt flest utrykninger for å redde fugler.

Årlig registrerer brannvesenet flere døde fugler i dette nettet. Redningsaksjonene er ressurskrevende og stjeler verdifulle kapasitet fra brann- og redningskorpsets kjerneoppgaver, samtidig som fugler fortsatt dør i nettet.

NMF har fått opplyst en rekke konkrete datoer i 2026 hvor fugler har festet seg og dødd i nettet, blant annet:

· 29. mars: én gråmåke

· 01. april: én gråmåke

· 19. april: én svartbak

· 20. april: én krykkje

· 22. mai: én krykkje

· 21. juli: én krykkje

Flere av disse hendelsene er bekreftet muntlig av brannvesenet. Dokumentasjon i form av bilder, video og øyenvitneskildringer er også lagt ut offentlig. Når vi var på befaring kunne vi også ved selvsyn dokumentere minst en død måse i nettet.

Sterkt truet art særlig påvirket

Det som gjør saken prinsipielt særlig alvorlig, er at den rødlistede måkearten krykkje (Rissa tridactyla) er blant de fuglene som oftest blir fanget og dør i nettet. Krykkje er klassifisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista.

Når en sterkt truet art tillates å dø i en teknisk installasjon som fungerer som en dødsfelle, forverrer det en allerede sårbar bestandssituasjon. Dette berører grunnleggende prinsipper om naturmangfold, og bryter med lovfestet plikt til å unngå unødig skade på viltlevende dyr.

I brevet til kommunen slår vi fast at dette er mer enn en lokal konflikt – det er et eksempel på hvordan tekniske installasjoner og byggearbeider kan ha direkte, dokumenterbar og ulovlig effekt på sårbare arter. Saken er derfor prinsipielt viktig for arbeidet med naturmangfold både i Tromsø og nasjonalt.

Klare juridiske plikter – ikke et valgfritt miljøtiltak:

NMF viser i brevet til flere konkrete lovbestemmelser som gir kommunen et klart handlingsrom – og en tydelig plikt – til å gripe inn:

· Plan- og bygningsloven §§ 31-1, 31-3 og 31-8: Eier av byggverk og installasjoner skal sørge for at disse holdes i forsvarlig stand, og kommunen kan gi pålegg om utbedring eller fjerning dersom installasjonen utgjør en fare eller vesentlig ulempe for miljøet.

· Dyrevelferdsloven §§ 3, 14 og 15: Dyr skal behandles vel og beskyttes mot unødig belastning. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, og innretninger skal ikke være utformet slik at dyr lett kan skade seg eller bli hengende fast.

· Naturmangfoldloven § 15: Unødig skade og avliving av viltlevende dyr skal unngås. Høsting eller annet uttak av viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak – ikke av tilfeldige og farlige konstruksjoner.

Samlet gir disse bestemmelsene kommunen et solid juridisk grunnlag for å pålegge både bedrift og grunneier å gjennomføre tiltak. Dette er ikke et spørsmål om frivillige forbedringer, men om å rette opp en pågående, ulovlig miljø og dyrevelferds skandale.

NMFs konkrete krav til kommunen og bedriften:

I brevet ber NMF Tromsø kommune om å bruke sin myndighet til å kontakte enten grunneier (Skattøra 58 AS) eller Traasdahl AS og pålegge rask utbedring. Vi skisserer to hovedløsninger:

1. Montering av finmasket nett Et nytt nett med betydelig mindre masker monteres på utsiden av det eksisterende stålnettet, slik at fugler ikke har mulighet til å sette seg fast eller trenge igjennom.

2. Fullstendig fjerning av stålnettet Det eksisterende stålnettet fjernes helt og erstattes eventuelt med en alternativ, fuglesikker sikringsløsning.

Begge løsninger vil være i tråd med lovverket, og vil stanse den pågående skaden på fuglelivet. Vår klare forventning er at kommunen ikke bare «ber om en vurdering», men bruker sin tilsyns- og påleggskompetanse til å sikre at nødvendige tiltak faktisk blir gjennomført innen kort tid og senest før neste hekkesesong.

Hvordan vi følger opp saken:

Norges Miljøvernforbund tar denne saken på høyeste alvor, og vi vil følge den tett opp mot alle involverte parter:

· Overfor Tromsø kommune I brevet krever vi skriftlig svar «uten ugrunnet opphold», og senest innen fristen i forvaltningsloven § 11. Vi forventer at kommunen konkret redegjør for hvordan de vil bruke plan- og bygningsloven samt annet relevant regelverk for å pålegge tiltak. Dersom kommunen velger å ikke ta tak i dette, vil vi vurdere å politianmelde Tromsø kommune for medvirkning til miljøkriminalitet.

· Overfor Traasdahl AS og grunneier Vi følger opp bedriften og grunneier med dokumentasjon på skadene og med krav om at de samarbeider med kommunen om å gjennomføre fuglesikre løsninger snarest. At privatpersoner er blitt nektet å redde fugler, gjør situasjonen enda mer alvorlig, og understreker ansvaret virksomheten har for å fjerne eller sikre en kjent dødsfelle.

· Overfor Tromsø Brann og redning Vi er i dialog med brannvesenet og vil fortsatt innhente erfaringer og data fra deres utrykninger. Brannvesenets erfaringer er viktige for å dokumentere omfanget av problemet og ressursbruken, og for å vise hvor urimelig det er at offentlige beredskapsressurser brukes år etter år på å rydde opp i en kjent, teknisk risiko som burde vært fjernet.

En prinsipiell sak for naturmangfold og dyrevelferd: Saken ved Traasdahl AS handler om langt mer enn én enkelt installasjon. Den illustrerer hvordan tekniske strukturer kan bli direkte årsak til lidelse og død for dyr – og hvordan lovverk og myndighetsansvar må brukes aktivt for å hindre dette.

For NMF er det prinsipielt viktig at:

· Kommuner ikke kan se bort fra klare lovbrudd når det gjelder dyrevelferd og naturmangfold.

· Bedrifter og grunneiere tar ansvar for egne installasjoner og sørger for at de ikke skader viltlevende dyr.

· Brannvesenet ikke år etter år må bruke tid og ressurser på å redde dyr fra kjente, tekniske dødsfeller som enkelt kan sikres eller fjernes.

Miljøvernforbundet vil fortsette å presse på for konkrete tiltak i denne saken, og vil bruke saken som eksempel i det videre arbeidet med å sikre bedre rutiner og praksis nasjonalt.