På Offersøy i Vestbygda i Lødingen kommune ønsker selskapet OPAS AS å etablere et gigantisk pukkverk med tilhørende utskipningsanlegg og infrastruktur. Planene omfatter uttak av rundt 430 000 kubikkmeter fjell årlig, med en samlet driftsperiode på omtrent 28 år.

Dette er ikke et lite, lokalt steinbrudd. Det er snakk om et av landets største planlagte masseuttak, der store deler av et relativt urørt kystlandskap skal sprenges bort og fjernes for godt. Uttaket skal gjennomføres i flere faser, der fjellmassene gradvis tas ut helt ned til fire meter over havet. I tillegg planlegges interne veier, knuseverk, masselagring og et omfattende utskipningsanlegg langs og i strandlinjen.

Norges Miljøvernforbund mener planene representerer en uakseptabel nedbygging av natur og landskap. Vi stiller spørsmål ved hvordan et så omfattende og irreversibelt naturinngrep kan forsvares, særlig når det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til både kvaliteten på fjellressursene, behovet for massene og de samlede konsekvensene for området.

Hvem står egentlig bak planene om pukkverket?

Bak planene om det gigantiske pukkverket står OPAS AS, et selskap med tette forbindelser til Nordasfalt AS. Selskapene har samme daglige leder, og samme registrerte forretningsadresse i Bodø.

Nordasfalt driver blant annet med asfaltproduksjon og veibygging, en virksomhet som er avhengig av tilgang på store mengder steinmasser. Et pukkverk med et planlagt uttak på hele 12 millioner kubikkmeter fjell kan derfor representere betydelige kommersielle muligheter for selskaper innenfor denne bransjen.

Norges Miljøvernforbund mener det er viktig å få klarlagt hvilke økonomiske og organisatoriske interesser som faktisk ligger bak prosjektet, og hvilken rolle Nordasfalt har i planene. Når selskapene har felles ledelse og virksomhet innenfor samme bransje, er det naturlig å stille spørsmål ved hvem som skal utnytte steinressursene, og hvem som vil sitte igjen med den økonomiske gevinsten.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved om prosjektet først og fremst er drevet av kommersielle interesser, fremfor et dokumentert samfunnsbehov for nye steinmasser.

At et prosjekt kan være lønnsomt for selskapene bak, betyr ikke nødvendigvis at det er samfunnsnyttig. Naturverdiene på Offersøy kan ikke ofres, og å starte prosessen uten at behovet, alternativene og konsekvensene er grundig dokumentert er respektløst ovenfor naturen og alle som er glade i den.

Vil ødelegge et verdifullt natur- og kulturlandskap

Offersøy er et område med betydelige natur- og landskapsverdier. Store deler av det aktuelle planområdet består av relativt urørt natur og er i dag avsatt til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR) i kommuneplanens arealdel. Deler av området omfattes også av en hensynssone for bevaring av naturmiljø.

Allerede i tiltakshavers eget planinitiativ er det erkjent at prosjektet vil ha betydelig påvirkning på landskapet. Likevel legges det opp til å fjerne enorme mengder fjell, vegetasjon og naturlige leveområder gjennom flere tiår med industriell virksomhet.

Området har registrerte naturverdier som gjør inngrepet særlig alvorlig. Her finnes blant annet naturbeitemark, myrområder og marine forekomster av skjellsand som er vurdert som viktige og svært viktige. Det er også registrert et yngleområde for vade-, måke- og alkefugler som dekker store deler av planområdet. I nærområdet er det observert flere rødlistede fuglearter, blant annet vipe, storspove, fiskemåke og tjeld.

Et pukkverk av denne størrelsen vil også innebære omfattende sprengningsarbeider, støy, støv, anleggstrafikk og varige endringer av landskapet. Konsekvensene må vurderes langt utover selve uttaksområdet. Når leveområder forsvinner og sammenhengende naturområder stykkes opp, påvirkes også naturen rundt.

Offersøy og Vestbygda har dessuten betydelige kulturhistoriske verdier. På Vestøy og Korsnes er det registrert flere automatisk fredede gravminner, og området inngår i et større kystlandskap som forteller historien om menneskers bruk av naturen gjennom generasjoner. Det er ikke bare de enkelte kulturminnene som må beskyttes, men også landskapet og sammenhengen de inngår i.

Vi mener det er fullstendig uakseptabelt å behandle slike områder som om de først og fremst representerer en økonomisk ressurs som kan sprenges bort og selges. Naturen og kulturhistorien har en verdi i seg selv, og når fjellene først er fjernet, kan de aldri erstattes.

Reindriftens interesser må ikke ofres

Store deler av det planlagte uttaksområdet er registrert som både vinterbeite og flyttlei for reindriften. Dette er et av de mest alvorlige konfliktpunktene i saken.

Reindriften er avhengig av sammenhengende beiteområder, fungerende flyttleier og muligheten til å bruke landskapet gjennom ulike årstider. Et industriområde med sprengningsarbeider, anleggstrafikk, inngjerding og omfattende terrengendringer kan føre til både direkte tap av beiteområder og betydelige forstyrrelser i områdene rundt.

I planinitiativet omtales inngjerding av uttaksområdet som et tiltak som blant annet skal ivareta hensynet til reindriften. Dette mener Norges Miljøvernforbund er en svært mangelfull tilnærming. Et gjerde kan ikke erstatte tapte beiteområder eller sikre en flyttlei som blir berørt av omfattende industriutbygging.

Reindriften representerer også viktige samiske kulturtradisjoner og rettigheter som må respekteres. Vi vil derfor arbeide for at reindriftens interesser blir tillagt betydelig vekt i den videre prosessen, og at konsekvensene av inngrepene blir grundig belys

Landbasert oppdrett som gulrot for å få gjennom pukkverket?

I tillegg til det enorme masseuttaket legges det opp til etablering av sjørettet næringsvirksomhet, der et landbasert oppdrettsanlegg på rundt 100 000 kvadratmeter er skissert som en mulig fremtidig etablering.

Norges Miljøvernforbund stiller spørsmål ved om dette først og fremst brukes som en gulrot for å gjøre pukkverket mer attraktivt for kommunen. Ved å koble det omfattende steinuttaket til fremtidig næringsutvikling, arbeidsplasser og oppdrettsvirksomhet kan prosjektet fremstå som mer samfunnsnyttig enn et rent kommersielt masseuttak.

Det er imidlertid langt fra sikkert at det landbaserte oppdrettsanlegget noen gang blir realisert. Kommunens egne saksdokumenter viser at det verken er oppgitt konkrete aktører innen oppdrettsnæringen, forventet produksjonsvolum eller hvor mange arbeidsplasser en slik etablering kan gi. Det er heller ikke dokumentert hvordan det omfattende behovet for strøm og ferskvann skal dekkes.

Kommunen peker selv på at dagens infrastruktur ikke har tilstrekkelig kapasitet til å realisere tiltakene slik de er skissert.

Vi mener det er svært problematisk dersom et mulig fremtidig oppdrettsanlegg skal brukes som argument for å åpne et gigantisk steinbrudd, uten at det foreligger konkrete og realistiske planer for etableringen.

Norges Miljøvernforbund er dessuten prinsipielt imot landbaserte oppdrettsanlegg av denne typen. Slike anlegg krever store arealer, omfattende terrenginngrep, betydelige mengder energi og vann, og kan medføre ytterligere belastning på natur og miljø. Å sprenge bort et fjell for å etablere et landbasert oppdrettsanlegg er etter vårt syn på ingen måte en miljøvennlig løsning på utfordringene i oppdrettsnæringen.

Miljøvernforbundet har i en årrekke arbeidet for en omlegging av oppdrettsnæringen til flytende, lukkede anlegg med full rensing av utslippene. Dette er løsningen vi mener må legges til grunn for fremtidens oppdrettsnæring, fremfor å bygge ned stadig større naturområder på land.

At et landbasert oppdrettsanlegg eventuelt kan etableres i et ferdig utsprengt steinbrudd, gjør ikke naturinngrepet mer akseptabelt, snarere tvert imot.. Det er naturen som betaler prisen, uavhengig av hvilke næringsformål man velger å begrunne inngrepet med.

Samtidig pågår det en separat planprosess for et nytt sjøbasert oppdrettsanlegg ved Store Vadholmen i samme kystområde. Også dette prosjektet vil kunne medføre ytterligere belastning på natur og sjømiljø.

Norges Miljøvernforbund mener det er helt avgjørende at disse prosjektene ikke vurderes isolert. Naturen forholder seg ikke til administrative plangrenser, og den samlede belastningen fra flere store industriinngrep må vurderes i sammenheng.

Store naturinngrep – men er behovet for steinen dokumentert?

Et av de mest oppsiktsvekkende forholdene ved prosjektet er den manglende dokumentasjonen av selve fjellressursene.

I Lødingen kommunes saksframlegg kommer det frem at det ikke var gjennomført prøveuttak eller tilstrekkelige undersøkelser av fjellkvaliteten da planene ble lagt frem. Beregningene av massene var basert på tredimensjonale terrengmodeller, og kommunen stilte spørsmål ved om forekomsten i det hele tatt var tilstrekkelig dokumentert som drivverdig.

I ettertid er det gjennomført et mindre prøveuttak på omtrent én kubikkmeter stein. Men også dette arbeidet har gitt grunn til bekymring. Ifølge opplysninger Norges Miljøvernforbund har mottatt, ble et uforholdsmessig stort område sprengt opp og skadet for å hente ut denne begrensede prøven.

Vi mener dette gir grunn til å stille alvorlige spørsmål ved hvordan naturhensyn blir ivaretatt allerede i den innledende fasen av prosjektet. Når et så begrenset prøveuttak medfører omfattende inngrep, er det all grunn til å være kritisk til hvordan et fullskala pukkverk med millioner av kubikkmeter masseuttak vil påvirke landskapet.

Norges Miljøvernforbund mener også at selve behovet for et nytt pukkverk av denne størrelsen må dokumenteres langt bedre.

Kommunens saksdokumenter viser at begrunnelsen for et regionalt massebehov i stor grad bygger på entreprenørens egne beregninger og forventninger om fremtidige prosjekter, blant annet veibygging og utvikling knyttet til Forsvaret.

Det er ikke tilstrekkelig å vise til mulige fremtidige behov for steinmasser og samtidig forvente at samfunnet skal akseptere ødeleggelsen av et stort naturområde.

Før man i det hele tatt vurderer å åpne et nytt masseuttak av denne størrelsen, må det dokumenteres at behovet er reelt, at eksisterende uttak og tilgjengelige overskuddsmasser ikke kan dekke behovet, og at alternative løsninger er grundig vurdert.

Vi kan ikke fortsette å sprenge bort urørt natur hver gang noen ser en mulighet for økonomisk gevinst.

En omfattende utbygging som også kan bli kostbar for kommunen

Planene reiser også betydelige spørsmål om samfunnsøkonomi og kommunal ressursbruk.

Lødingen kommune har selv påpekt at prosjektet vil kreve omfattende utredninger, planarbeid og oppgraderinger av infrastruktur. Det er usikkerhet knyttet til både strømforsyning, vannkapasitet, veistandard og fremtidige behov for kommunale tjenester.

Eksisterende kommunale veier på Offersøy er ikke dimensjonert for den økte trafikken som prosjektet kan medføre, og både vannforsyning og annen infrastruktur vil kunne kreve store investeringer.

Samtidig er det ikke dokumentert hvor mange arbeidsplasser prosjektet faktisk vil skape.

Dette er vesentlige spørsmål som må besvares før kommunen kan ta stilling til om prosjektet i det hele tatt har en samfunnsmessig nytte som står i forhold til kostnadene og naturødeleggelsene.

Det er også verdt å merke seg at planene ikke er i tråd med gjeldende kommuneplan eller kystsoneplan. Områdene er i stor grad avsatt til natur-, landbruks-, frilufts- og reindriftsformål, og deler er underlagt særskilte hensyn til naturmiljøet

Vi mener dette må tillegges stor vekt. Arealplaner skal bidra til langsiktig og forutsigbar forvaltning av naturressursene, ikke settes til side hver gang kommersielle interesser ønsker tilgang til nye områder.

Norges Miljøvernforbund vil kjempe for Offersøy

Kommunestyret i Lødingen har gitt klarsignal til at planarbeidet kan starte, men det betyr ikke at pukkverket er, eller nødvendigvis kommer til å bli godkjent. Det gjenstår omfattende planarbeid og konsekvensutredninger før det eventuelt kan gis tillatelse til utbygging. Like fullt mener vi det var en tabbe å åpne for planprosessen.

Norges Miljøvernforbund vil følge saken tett og arbeide aktivt mot etableringen av pukkverket. Vi vil særlig rette oppmerksomheten mot tapet av natur og landskap, konsekvensene for reindriften, de kulturhistoriske verdiene, naturmangfoldet og den samlede belastningen fra flere planlagte industriinngrep i området.

Vi vil også stille kritiske spørsmål til behovet for et så omfattende masseuttak, til de kommersielle interessene bak prosjektet og til bruken av et mulig landbasert oppdrettsanlegg som argument for næringsutvikling.

For oss handler dette om langt mer enn et enkelt pukkverk. Det handler om hvordan vi forvalter naturen vår, hvilke verdier vi velger å prioritere, og hvor langt vi er villige til å gå for å tilrettelegge for kommersiell utnyttelse av stadig nye naturområder.

Offersøy er ikke bare en steinressurs som kan sprenges bort, knuses og selges. Det er et levende natur- og kulturlandskap, med verdier som er bygget opp gjennom tusenvis av år og som ikke kan gjenskapes når de først er ødelagt.

Norges Miljøvernforbund mener naturen, kulturhistorien og reindriftens interesser må veie tyngre enn ønsket om å hente ut millioner av kubikkmeter fjell. Vi vil bruke de mulighetene vi har til å kjempe mot planene og arbeide for at Offersøy bevares for fremtidige generasjoner.

Ekte miljøvern skjer i felt.