NMFs kraftpyramide er vårt svar på hvordan Norge kan dekke et eventuelt framtidig kraftbehov, rangert etter hvor raskt tiltakene kan gi effekt og hvor lite konfliktfylte de er. Øverst i pyramiden står energiøkonomisering (ENØK). Frigjøring av kraft gjennom ENØK er den raskeste, billigste og minst naturødeleggende måten å møte et framtidig kraftunderskudd på. Det krever ingen nye konsesjonsprosesser og innebærer ingen nye naturinngrep, samtidig som det vil skape mange nye arbeidsplasser over hele landet. Energikommisjonen har selv vurdert at det er realistisk å energi effektivisere bygningsmassen med 15–20 TWh innen 2030, mens rapporter fra blant annet SINTEF og NVE viser at det langsiktige potensialet kan være så høyt som 40 TWh. Dette tilsvarer over 25 prosent av Norges samlede kraftproduksjon i et normalår. Problemet er ikke manglende potensial, men manglende politisk vilje. Dagens støtteordninger, særlig gjennom Enova, er altfor svake til at både private og offentlige eiere faktisk har økonomi til å gjennomføre omfattende ENØK-tiltak. Skal ENØK lykkes, må støtten økes betydelig.

Neste nivå i kraftpyramiden er solenergi på eksisterende bygg. Ifølge nye solkart kan Norge produsere rundt 30 TWh solenergi årlig fra tak på eksisterende bygninger, tilsvarende nær 20 prosent av dagens kraftbehov. I tillegg kommer et potensial på 5–7 TWh fra solkraft på landbruksbygg. Også her snakker vi om en kraftkilde som ikke krever nye naturinngrep, og som vil skape mange arbeidsplasser. Utfordringen er igjen økonomi. Kostnadene for eiere er høye, og Enova-støtten er etter NMFs syn langt fra tilstrekkelig. Skal solenergi bli en reell del av løsningen, må også her støtteordningene styrkes kraftig. Det er også viktig å merke seg at vi kun viser til solenergi på eksisterende infrastruktur og ikke store utbygginger som enten gjør beslag på store naturområder, sjøområder eller jordbruksland. Ved montering på eksisterende infrastruktur og grå arealer kan man knytte seg på det allerede eksisterende strømnettet og får fordelt belastningen utover nettet slik at man ikke nødvendigvis trenger nye store kraftgater på kryss og tvers over landet. Også her er flaskehalsen politisk og krever at myndighetene åpner opp og tilrettelegger for at nettselskapene kan lage gode løsninger for private og bedrifter som vil knytte seg på.

Videre peker NMF på oppgradering av eksisterende vannkraftverk som en viktig og akseptabel løsning. Ifølge NVE kan modernisering og utskifting av turbiner i eldre anlegg gi mellom 6 og 8 TWh økt produksjon årlig, uten nye naturinngrep. Dette er det eneste vi i NMF kan akseptere når det gjelder vannkraft: bedre utnyttelse av det som allerede er bygget ut, ikke nye inngrep i urørt natur og vassdrag. I denne sammenhengen vil vi også benytte anledningen til å redusere bruken av effektkjøring i vassdragene, noe som alene vil redusere problemene vannkraften påfører i mange vassdrag.

Samlet sett viser kraftpyramiden at en satsing på ENØK, solenergi på eksisterende bygg og oppgradering av vannkraftverk kan frigjøre eller produsere mellom 40 og 60 TWh kraft, avhengig av tidshorisont. Dette mener NMF er mer enn tilstrekkelig, selv om alle realistiske «grønne» prosjekter skulle bli realisert de neste 10–20 årene. Samtidig må det understrekes at Norge allerede i dag produserer et betydelig kraftoverskudd. I 2025 eksporterte Norge netto 24 TWh fornybar kraft til EU, et nytt eksportrekordår. All kraft som frigjøres eller produseres gjennom tiltakene over, vil dermed komme i tillegg til et allerede eksisterende overskudd.

NMF stiller også spørsmål ved hele premisset for det påståtte framtidige kraftbehovet. Mange av de store kraftkrevende «grønne» industriprosjektene, som batteriproduksjon og hydrogen- og ammoniakkproduksjon, har vist seg å være lite levedyktige i høykostlandet Norge. Prosjekter legges nå ned eller settes på vent i det øyeblikk subsidiene forsvinner. Dermed faller også mye av det beregnede kraftbehovet bort. Det samme gjelder den omfattende satsingen på datasentre, som i praksis krever enorme mengder kraft, men som i liten grad gir de arbeidsplassene og inntektene mange kommuner er blitt forespeilet. NMF mener denne utviklingen raskt vil føre til økt motstand lokalt.

Skulle Norge, mot all formodning, få behov for ytterligere kraft i et perspektiv lengre enn 20 år fram i tid, mener NMF at geotermisk strømproduksjon er den riktige veien å gå. Ifølge en studie fra SINTEF kan geotermisk energi alene gi rundt 35 TWh ny kraft. Potensialet kan være enda større dersom man tar i bruk utrangerte og tomme borebrønner på oljeplattformene, der man allerede har boret ned til varme reservoarer i dypet. På globalt nivå viser samme studie at geotermisk energi i teorien kan forsyne hele verden med ren, fornybar energi. Et annet viktig perspektiv når det kommer til geotermisk energi er at Norge allerede er best i verden på å borre dype hull, en kompetanse vi har ervervet oss som et ledd i oljeutvinning. Legger man dette sammen med at de fleste er enige i at man i tiden fremover skal redusere utvinningen og boringen etter fossile brennstoff kan man fort dra en masse fordeler ved geotermisk energiproduksjon ettersom man i praksis kan bruke og «flytte» både personell, kompetanse og utstyr fra oljeindustrien og til geotermisk energiproduksjon noe som vil bety en hel masse for både selskapene og ikke minst alle arbeiderne i industrien.

Avslutningsvis vil NMF være tydelige: Vi mener at verken vindkraft på land eller havvind er nødvendig. Den massive subsidieringen av havvind, der regjeringen nå har forpliktet seg til rundt 63 milliarder kroner for de to første prosjektene, er etter vårt syn et alvorlig feilgrep. Disse midlene kunne vært brukt langt mer effektivt på ENØK, solenergi på eksisterende bygg og oppgradering av vannkraft, og faktisk gitt mer kraft – uten å ødelegge natur. Våre verdier bygger på kjærlighet til naturen, og vi er fast bestemt på at man ikke kan redde klima eller miljø ved å ødelegge naturen gjennom unyttig kraftproduksjon. Den virkelige løsningen ligger i å bruke mindre, bruke smartere og ta vare på naturen vi er helt avhengige av