Lovverket er tydelig: Det er bare rent trevirke som kan brennes på bål, og det gjelder også på sankthans. Rent trevirke betyr ubehandlede greiner, kvister og ubehandlet tre. Med en gang du begynner å legge på rivningsavfall, sponplater, møbler, impregnert trevirke, malte planker, gips, plast, isopor, dekk eller annet avfall, har du ikke et sankthansbål lenger – du har et ulovlig søppelbål. Kommunale forskrifter og forurensningsloven gjør dette klart, og brannvesen og politi gir bøter som i gjentatte tilfeller kan komme opp i mange tusen kroner.

Å brenne søppel på sankthansbålet er med andre ord ikke bare dårlig stil – det er helt ulovlig. Etter forurensningsloven har alle plikt til å unngå forurensning (§ 7), å ikke forsøple (§ 28) og å levere avfall til godkjent mottak (§ 32). Når du legger møbler, plast, impregnert eller malt tre, byggavfall og annet søppel på bålet, regnes det som ulovlig avfallsbrenning. Kommunen og statlige miljømyndigheter kan stoppe bålet, pålegge opprydding og ilegge gebyr (§§ 73–74), og i alvorlige eller gjentatte tilfeller kan det bli straff etter § 78.

I tillegg gjelder brann- og eksplosjonsvernloven, med en klar aktsomhetsplikt (§ 5) og egne regler for bruk av ild i skogbrannsesongen. Et stort, rykende søppelbål kan derfor også være et brudd på brannreglene.

Disse forbudene gjelder uansett hvor i landet du bor, selv om kommunen din ikke skulle ha laget en egen, detaljert forskrift om åpen brenning. Det er aldri lov å bruke sankthans som påskudd for å brenne søppel.

Men grunnen til at dette er forbudt, er mer alvorlig enn at det «ikke ser pent ut», lukter vondt eller unndrar gebyrer. Det handler om hva som faktisk skjer kjemisk når avfall brennes i et åpent bål.

Et vanlig bål har lav og ukontrollert temperatur. Flammene blafrer i vinden, det tilføres for lite oksygen, og temperaturen svinger kraftig. I et moderne avfallsforbrenningsanlegg holdes temperaturen høy og stabil, og røykgassene etterbrennes i stor grad. Det betyr at mange av de farligste stoffene brytes ned og destrueres før gassene slippes ut gjennom avanserte renseanlegg. I et sankthansbål skjer det motsatte: det er akkurat de dårlige forbrenningsforholdene med for lav temperatur, for lite oksygen og mye røyk som gjør at det dannes miljøgifter som ellers ville blitt brent opp.

Hvis man brenner behandlet trevirke, plast, malingrester, elektriske komponenter, tekstiler og annet avfall i et slikt bål, kan det dannes dioksiner og andre persistente organiske miljøgifter. Dioksiner er en gruppe svært giftige stoffer som dannes nettopp ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale som inneholder klor, som for eksempel enkelte typer plast, maling og impregnert tre. Disse stoffene brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i næringskjedene og ender til slutt i dyr og mennesker. De kan gi skader på immunforsvaret, påvirke hormonsystemet og øke risikoen for kreft. Det er ikke stoffer man vil grille over, ha i røyken som driver inn over nabolaget, eller i aska der barna leker neste dag.

I tillegg til dioksiner får man en cocktail av andre problematiske stoffer. Brenner man trykkimpregnert treverk, kan man få tungmetaller som kobber, krom og arsen ned i jordsmonnet. Malte og lakkerte materialer kan gi fra seg en rekke organiske forbindelser og metallforbindelser. Plast og skumplast gir sotpartikler og gasser som både er helseskadelige å puste inn og skadelige for miljøet. For folk som bor i nærheten, puster inn røyken eller har luftveisplager, er dette mer enn bare «litt ekstra røyk på sankthans» – det er en direkte helserisiko.

Det som blir igjen etter et slikt bål, er heller ikke ufarlig. Aska og restene blir liggende som et forurenset punkt i terrenget. Grunnen under må ofte klassifiseres som forurenset, med konsekvenser om det senere skal graves eller bygges. For grunneieren kan det bety utredninger, oppryddingspålegg og kostnader. I kystområder og ved vannlinja kan brannrestene skylles ut i sjø og vassdrag, der tungmetaller og organiske miljøgifter tas opp i organismer og spres videre i økosystemene.

Alt dette skjer ofte for å spare en tur til gjenvinningsstasjonen. Det er dårlig økonomi, både for naturen og samfunnet. Mye av det som kastes på sankthansbål, kunne ha blitt materialgjenvunnet, gjenbrukt eller håndtert i kontrollerte anlegg. Når avfall leveres inn, går det enten inn i nye produkter eller til energiutnyttelse i forbrenningsanlegg der man både har høy forbrenningstemperatur og renseutstyr for å fange opp miljøskadelige stoffer. Når det i stedet kastes på et åpent bål, mister vi ressursene, og vi får miljøgiftene på kjøpet.

Det er også verdt å huske at regler for åpen brenning ikke bare handler om forurensning, men også om brannsikkerhet og hensynet til naboer. Mange tettbygde områder har forbud mot bålbrenning uansett størrelse. I skogbrannsesongen er bål i eller nær skog forbudt uten særskilt tillatelse. Når brannvesenet eller politiet kommer til et ulovlig bål, ser de ikke bare på flammenes størrelse, men også på innholdet. Er det søppel og rivningsavfall i bålet, kan det bli både stoppordre, anmeldelse og bot.

Likevel er det kanskje det moralske spørsmålet som er det enkleste: Hva slags feiring av natur, sommer og lys er det vi driver med når vi fyller bålet med miljøgifter og søppel? Når man ser impregnert tre, plast og gamle møbler stikke ut av bålene, er det vanskelig å påstå at dette handler om tradisjon. Da handler det om en gratis og ulovlig «avfallsforbrenning» i det fri.

Miljøvernforbundet oppfordrer alle som skal feire sankthans til å gjøre det på naturens premisser. Hold bålet lite og ryddig. Bruk bare rent, ubehandlet trevirke. Lever resten til gjenvinningsstasjon, også om det koster noen kroner eller en ekstra tur med tilhenger. Det er en liten pris å betale for å slippe dioksiner i lufta, tungmetaller i jorda og varig forurensning i fjæra.

Sankthans er en fin tradisjon. Men skal den opprettholdes må vi slutte å bruke den som påskudd for å brenne søppel.