Norges Miljøvernforbund (NMF) klaget på delvis avslått innsyn i dokument som inneholdt datoer for notutsett og notspyling ved et oppdrettsanlegg i Høgsfjorden, Rogaland, og krevde samtidig endret innsynspraksis for slike saker.
Bakgrunnen var at NMF tidligere hadde kjørt en tilsvarende sak for Klagenemda for Miljøinformasjon, der Miljøvernforbundet fikk fullt medhold mot MOWI.
Denne saken kan du lese mer om her:
Bakgrunnen for innsynskravet var at Fiskeridirektoratet ga oppdrettsselskapet pålegg om utlevering av informasjon om bl.a notimpregnering, notutsett, og notspyling; «Fiskeridirektoratet har mottatt informasjon om døde krepsdyr i relativ nærhet til deres lokaliteter 12003 Rossholmen og 35297 Ådnøy SØ. Observasjonene ble gjort i en periode fra august til september 2024.»
Dette er samme sak som Miljøvernforbundet har omtalt tidligere, og som du kan lese mer om her:
Innsynskravet ble først utlevert som delvis innsyn der datoer for notutsett og spyledatoer var sladdet. Fiskeridirektoratet begrunnet sladdingen med hjemmel i offentleglova § 13 første ledd jf fvl §13 første ledd nr. 2.
I klartekst betyr dette at opplysningene som er unntatt innsyn er «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.».
I klagen anførte NMF som begrunnelse at Fiskeridirektoratet ikke kan tilbakeholde opplysninger med de begrunnelsene som beskrevet ovenfor all den tid bedriften de skal beskytte allikevel er pliktige til å utlevere de samme opplysningene etter Miljøinformasjonsloven. NMF krevde samtidig at Fiskeridirektoratet oppdaterer sin innsynspraksis for denne typen opplysninger i samsvar med dommen Miljøvernforbundet fikk mot MOWI i Miljøklagenemda (se lenken ovenfor).
Norges Miljøvernforbund (NMF) er glad for at Fiskeridirektoratet nå har endre innsynspraksis til at opplysninger om notimpregnering og notspyling ikke skal unnlates offentlighet, da dette er særdeles viktig og relevant miljøinformasjon av stor viktighet for det marine miljøet.
Miljøvernforbundet med leder Kurt Oddekalv i spissen var for øvrig den første organisasjon som for alvor grep fatt i de mange problemstillingene rundt fiskeoppdrett for over 30 år siden, og oppdrettssaken er fremdeles en av Miljøvernforbundets viktigst prioriterte saksområder.
Det er positivt at Fiskeridirektoratet nå endrer innsynspraksis for dokumenter omkring notimpregnering, men dette er allikevel kun en liten delseier. Dette problemet er betydelig større langs kysten vår enn det de fleste er klar over. Med ca. 1000 åpne oppdrettsanlegg langs hele kysten utgjør bruken av biocider i notimpregnering en av de største forurensningsproblemene vi står ovenfor, og som kommer på toppen av alle de andre problemene som dagens fiskeoppdrett skaper i våre sårbare marine økosystemer.
De aller fleste miljøproblemene tilknyttet oppdrett vil kunne reduseres betydelig ved overgang til lukkede anlegg, og da fortrinnsvis lukkede anlegg i sjø. Dette fordi det ikke vil være mulig å flytte så mye som 1000 åpne oppdrettsanlegg på land uten å ødelegge uerstattelige verdier av vår unike kystnatur, og også fordi det krever betydelig mye mer energi å pumpe vann opp i høyden til et landbaserte anlegg enn å sirkulere vann på havnivå i et tilsvarende flytende anlegg. Et flytende anlegg kan dessuten flyttes eller fjernes dersom det skulle bli aktuelt, mens ved et landbasert anlegg vil kystnaturen være ødelagt for all fremtid.
